Genetikk
Deler litt omkring genetikk på Kongepyton. Tenkte å legge det ut her på siden min. Tenker det meste er kjent for mange men trenger selv å forstå genetikken på disse dyrene enda bedre. Jeg er på ingen måte noen proff så feil kan forekomme. Jeg samler og leser meg opp. Tenker skrive litt om hvordan genetikken er bygget opp og prøve gi en forståelse av hvordan genetikken fungerer. Kom gjerne med innspill om du er uenig i noe jeg skriver eller har noe å bidra med. Legger ut dette først så kommer mere etter senere.
Greit å starte med litt uttrykk:
Alleler- er to eller flere varianter av samme gen med en bestemt plass (locus) i kromosomet.
Kodominant- en visuelt synlig mutasjon der ett enkelt gen på en allele er annerledes en normal. Ett par med samme gen på en allele gir en super form som av utseende skiller seg fra en allel med enkelt gen.
Dominant- En synlig mutasjon oppstår når det er ett eksemplar av genet på en allele. Ett par med dette genet på samme forandrer ikke utseende på dyret.
Gen- En molekylær del av DNA som er ansvarlig for de fysiske og arvelige karakteristikkene til ett individ.
Hetroszygot(het)- Et par med gen på en allele som ikke er like. Brukes vanligvis om en ressesiv mutasjon som ikke er synlig når dyret bare bærer ett eksemplar av et gen på en allele
Homozygot- Ikke ett utrykk som er mye brukt. Det er ett par ressesive gener som matcher på en allele. Det gir deg en visuelt synlig variant av en mutasjon. Ett eksempel på dette er clown.
Locus– Det er lokasjonen til ett gen/allele på en DNA streng
Resessiv – Du må ha ett likt par på en allele for å få en visuelt synlig mutasjon.
Hva er en mutasjon eller morph som vi ofte omtaler det som?
Av og til vill ett gen eller genepar mutere slik at det har større avvik en hva som er normalt. Dette vill føre til at dyret vill se anderledes ut. Et dyr som har ett utseende som avviker fra «normal» vill vi kalle en mutasjon. Eksempler på dette kan være Albino, Axanthics, Spiders og pastel.
Forskjellige genmutasjoner vill påvirke dyrene forskjellig. De vill også kunne påvirke værandre og skape helt nye utseender i reaksjon med andre mutasjoner.
Mange mutasjoner er ressesive som betyr at du må ha to kopier av genet for og få ett dyr der mutasjonen er synelig. Her er Albino, pied og clown eksempler på slike mutasjoner.
De fleste mutasjoner er dominante eller kodominante som betyr at det er en synlig forskjell med bare en kopi av genet.
Hva er så forskjellen på dominant og kodominat? Et dominant gen vill ha samme utseende uavhengig av om det har ett eller to kopier av genet på en allele. To eksempler på dette er Spider og Pinstripe. Ett kodominant dyr vill ha forskjellig utseende avhengig av om det har ett eller to kopier av genet på en allele.
Hvordan kan vi finne ut hvilket avkom vi kan få?
Fordi ett spesifikt gen befinner seg på en spesifikk allele vill vi vanligvis ikke ha mere en ett par av ett spesifikt gen. Som er interessant for oss når vi skal finne mulig avkom. Det er dette vi utnytter oss av når vi skal beregne sannsynlighet for hvilke mutasjoner vi kan få i ett avkom. Det kan også oppstå avvik på dette og nye mutasjoner kan oppstå men dette er en faktor vi aldrig kan unngå. Ikke veldig vanlig med slike avvik men det skjer av og til. Det er oftest ett skjult gen som kommer frem i neste generasjon. Derfor er det ofte veldig nyttig og ha kontroll på hvilken parring foreldre kom fra. Ofte kan man da spore opp “skjulte” gen.
For å beregne sansynlighet på avkom er det ofte fint og sette det opp i en tabell. Skal vise noen eksempler på dette.
I første eksempel bruker vi ett kodominant gen. Her bruker vi pastel hann og hunn. Det vill se slik ut
I dette eksempelet ser vi at vi har en kopi av normal(vilt farget) og en kopi av pastel. Her vill du da ha mulighet for tre slanger som er visuelt forskjellige. Som avkom får vi da:
25% super pastel .En slik kombinasjon med to like gener kaller vi hetrozygot.
50% pastel dette omtales også som homozygot.
Siste 25% er normale.
I neste eksempel bruker vi ett dominant gen. Her har jeg brukt Pinnstripe hann og hunn. Det vill se slik ut
25% Hetrozygot Pinnstripe. Altså to kopier av genet Dette gir ingen visuell forskjell på dominante gen
50% Homozygot Pinnstripe Altså pinstripe med en kopi av genet.
Siste 25% er normale.
Begge eksemplene her hadde utgangspunkt i Homozygote varianter av genet. Altså kun ett gen pr Allele. Hva så med Hetrozygote dyr? Da vill det se litt annerledes ut. Vi tar utgangspunkt i ett ressisivt gen. En synlig clown hunn med en normal hann. Her får vi visuelt ett helt annet resultat. Det vill se slik ut:
Her har vi altså to kopier av genet. Disse sitter på samme allel og danner et par. Derfor vill det altid med Hetrozygote dyr overleveres ett kopi av genet. Her får vi da altså 100% Hetrozygot Clown. Clown er ett ressisivt gen og er derfor ikke synlig på dyret. Til vanlig vill vi omtale dette som Het Clown.
Samme resultatet vill vi få med dominante og kodominante homozygote dyr når vi parrer de. Her får vi hetrozygote avkom som vil være synlig. For eksempel super pastel som parres med en normal gir 100% pastel som avkom.
Det jeg brukte mest tid på og forstå i starten er hva skjer når vi har flere gen involvert. La oss for eksempel ta to relativt vanlige morpher som Lemonblast og parre den med en Bumblebee.
Da må vi først finne ut hvilke gener har vi med og gjøre. Lemonblast har tre gener vi må ta med. Den vill ha en kopi av normal, en kopi av pastel og en kopi av pinstripe. Den vill også kunne videreføre både pinstripe og pastel. Derfor er det da fire muligheter på den og sette i tabellen. På en bumblebee blir det mye det samme. Men her har vi en kopi av pastel, en kopi av normal og en kopi av spider. I tillegg kan den videreføre en kopi av både spider og pastel. Da vill tabellen se slik ut:
Her får vi mange mulige utfall:
6.25 % Normal, 6.25 % Spider, 6.25 % Pinstripe, 12.5 % Pastel, 12.5 % Pastel Spider (Bumble Bee), 6.25 % Spinner, 6.25 % Super Pastel, 12.5 % Lemon Blast, 6.25 % Killer Bee (Spider Super Pastel), 6.25 % Killer Blast, 12.5 % Spinner Blast, 6.25 %Killer Spinner (Killer Bee Pinstripe)
Hadde vi i denne miksen fått inn ett femte dominant eller kodominant gen ville ikke normal lenger være ett mulig utfall. Da vill en allele alltid ha en kopi av ett gen som gir en synlig mutasjon og vi fjerner den fra tabellen.
Slike tabeller vill aldri være en absolutt sannhet. Dette er bare en illustrasjon på sannsynlighet for at vi får de forskjellige kombinasjoner. For eksempel vill en 50% sansynlighet ikke være det samme som at halvparten av avkommet er av en gitt type. Du kan like fult oppleve at nesten hele kullet er av en type gen. Dette på tross av at prosenten sier noe annet. Men over tid og flere kull vill det som regel stemme ganske bra.